therese anti

Jeg vil gjerne fortelle om barndommen min. Dette er noe ingen andre enn meg, mamma og pappa som vet. Barndommen min var ikke lik noen andres barndom.

Jeg var hele 13 år. Jeg hadde det bra en stund helt til pappa begynte og drikke mye i ukedagene og helgene, og mamma ble med på det. Begge foreldrene mine drakk seg fulle nesten hver dag. I starten så var det greit, de ble så snille mot meg når de drakk. Jeg fikk gjøre hva jeg ville. Jeg fikk dra på besøk midt på natten og de brydde seg ikke. Jeg levde drømme livet, helt til.. En dag.. Jeg satt oppe på rommet. Pappa og mamma kranglet. Jeg kom ned i stua og sa de måtte roe seg ned. Pappa slo til mamma. Han slo henne til hun lå på gulvet og gråt og blodet rant nedover annsiktet hennes. Jeg slo til pappa og sa at han skulle slutte, og at jeg ble og ringe politiet. 

Pappa tok mobilen min, mamma sin og hannes og hus telefonen. Han hadde alle telefonene. Han satt seg forran tv-en og så på fotball mens jeg satt og gråt over mamma, og hun lå der og vridde seg i smerte. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg prøvde komme meg ut, men pappa hadde lukket alt av døreer og nektet meg og gå ut . Han sa "Hvis du går ut så kommer jeg til å drepe deg, din hore!"

Jeg turte ikke gjøre noe som helst. Pappa sendte meg opp på rommet og bærte mamma inn i sengen. Neste morgen skulle jeg på skolen, men han nektet meg. Jeg fikk ikke gå på skolen. Ingen fikk gå ut. Pappa kom opp på rommet mitt, han tok rundt meg og klemte meg og sa at han var lei seg for alt som hadde skjedd. Jeg klarte ikke se på han. Han hadde slått min mor, damen som fødte meg og hadde tatt vare på meg hele livet.


Jeg dyttet han unna. Plutselig begynte han og ta på meg. Han reiv av meg klærne. Han befølte puppene mine og var på tur ned i trusa mi. Jeg ropte på mamma, men ingen kom. Jeg blir kvalm av og fortelle dere dette. Jeg vet ikke om jeg klarer, men jeg gjør et forsøk! Pappa tok hendene over puppene mine og kysset meg på munnen. Jeg prøvde bite han men da tok han et skjerf rundt munnen min og øynene mine. Jeg så ingenting. Han tok hånda ned i trusa mi og lot den beføle kjønnet mitt. Han tok den opp og ned og puttet fingrene inn i skjeden min. Det gjorde vondt, jeg gråt. Jeg kjente jeg ville ut. Jeg ville bort. Han lot fingrene gå inn i skjeden fort og sakte. Jeg gråt, det gjorde så vondt. Jeg ville ikke mer.

Han tok av meg skjerfet foran øynene slik at han kunne se øynene mine. De var full av tårer og sinne. Jeg ville slå og vri meg unna, men jeg klarte ikke. Han hadde meg fast. Jeg kom med ikke løs. Han kledde av seg selv og lot kjønnet hans beføle magen min og puppene mine. Han tok den mot kjønnet mitt. Han lot hånda si gli bakover på rumpa mi. Han puttet en finger inn i rumpen min og lot den vri seg frem og tilbake.

Han tok kjønnet sitt inn i meg. Det gjorde så vondt. Han tok så hardt i. Så sa han: "Jenta mi, du er så trang og fin. Dette må vi gjøre flere ganger!". Jeg gråt og gråt og presset øynene sammen i håp om at dette var et mareritt. Jeg håpet og håpet, men for hver gang jeg håpet så mistet jeg motet litt etter litt, og håpet ble borte. Han gjorde seg ferdig og slapp meg og gikk ned. Jeg gråt. Jeg så ned i senga og det var blod i hele sengen. Han hadde skadet meg. Jeg hadde så vondt mellom bena, jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

Jeg klarer ikke fortelle mer om dette.. Jeg bare takler det ikke.. Det er så sårende.. Og vondt og tenke på ! Jeg angrer allerede på at jeg startet og skrive og tenke på det!
Mamma begynte og kalle meg stygg, horete og ekkel. Pappa fortsatte og voldta meg. Jeg klarte ikke stå i mot mer, hver gang han kom så tok jeg av meg klærne og gjorde meg klar. Jeg kunne ikke gjøre noe annet. Jeg fikk mat og alt, men jeg fikk ALDRI gå ut av huset. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Dette livet levde jeg lenge, alt for lenge..

I starten av desember 2011 fikk jeg tak i telefonen og jeg ringte til barnevernet med en gang, de kom og sjekket saken og skjønte noe var galt. Jeg fikk  komme på fosterhjem og her bor jeg den dag i dag. Minnene fra den tiden er vonde og jeg klarer ikke tenke på det engang, nesten. Jeg blir kvalm. Jeg har hatt spiseforstyrrelser siden dette startet og jeg sliter veldig fysisk og psykisk. Jeg har det heldigvis mye bedre nå. Men det var ille, alt for ille.

Hilsen jente med plager for resten av livet, 16

Vil du dele din historie? Les her

Dette er noe som er veldig vondt for meg, og det skjedde for ca. 10 månder siden. Altså i juni 2011. Jeg har ikke delt dette med noen andre før, det er kun mine foreldre og min bestevenninne som vet om dette. Jeg vil ikke at folk skal gå rundt og vite dette om meg. Det klarer jeg ikke. Men her er historien.

Jeg var kjempe forelsket i eksen min, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Vi kan kalle han Erik. Jeg var langt oppi skyene. Det eneste jeg gjorde, det var å tenke på han. Vi ble sammen kun to uker etter at jeg og eksen før der, hadde gjort det slutt. Erik hadde et rykte på seg. Ikke det beste rykte. Hanan hadde vært sammen med venninna mi, som savnet han veldig mye, og det visste jeg ikke. Hun kan vi kalle Mina. Ryktet gikk ut på at han var utro mot alle han var sammen med. Han var utro mot Mina, men han angret så mye, så det skulle han ikke være igjen. Jeg sa det til han, at hvis han var utro mot meg, så kom han til å angre på det. Han lovet meg og ikke være utro.

Helgen etter at jeg og Erik ble sammen, så dro jeg til Stavanger med korpset, for å spille i NM. Den helga var det noe som het Vannfestivalen her. Jeg visste at Erik skulle dit, men jeg visste aldri hva som kom til å skje. Jeg fikk da vite at venninna mi prøvde seg på han. Vi kan kalle henne Elise. Den lørdagen så var Erik, Elise og noen andre venner på Vannfestivalen. Jeg visste at Elise likte han, og ville ha han. Men jeg visste ikke at hun ville prøve seg på han. Jeg ble nærmest utrolig såret da jeg fikk vite det, og det eneste jeg ville gjøre var å dra og slå henne ned. Erik ringte meg, og sa at han ikke hadde gjort noe, og at vold ikke hjalp. Uansett hva det var, så hjalp ikke vold. Han prøvde å stoppe meg med å slå ned Elise. Han klarte det. Dagen etterpå, så møttes vi da, og Gud som jeg hadde savnet han. Da jeg møtte han, så kom han ned veien der Elise bor, og det første jeg tenkte var "Faen for en dust". Jeg spurte hva han hadde gjort, og han sa han hadde vært hos en kompis som han ikke hadde hatt kontakt med på mange år. "Javel", tenkte jeg. Han hadde bodd på institusjonen i 6 måneder. Herregud, at jeg kunne la meg lure. Jeg trodde jo selvfølgelig på han, for han lovet meg å ikke være utro.


Så gikk vi ned til en plass, husker ikke akkurat hva det heter, men det var ihvertfall et sted hvor ingen så oss. Han fulgte meg dit, og jeg visste ikke hva han skulle. Han satte seg ned, og jeg satte meg ned. Han sa jeg skulle sette meg på fanget hans. Jeg vet ikke hvorfor jeg skulle det, men "Jaja", tenkte jeg. Jeg satte meg da på fanget hans, og han begynte å kysse meg. Javel, jeg kysser han tilbake, selvfølgelig. Det var jo kjæresten min, hvorfor skulle jeg ikke kysse han da? Så jeg kysset han tilbake da, og jeg kjente at det var noe hardt noe i rompa mi for å si det mildt. Han latet som om ingenting skjedde, og vi fortsatte å kline. Han hadde fått stå, hva skulle jeg gjøre? Jeg gjorde ikke noe. Plutselig kjenner jeg at hånda hans gli oppover låret mitt, også begynte han å fingre meg. Jeg likte det ikke, men jeg turte ikke å si noe, fordi han hadde rett og slett blitt dritsur. Så jeg lot han gjøre det, også spurte han meg om jeg likte det. "Ja", svarte jeg. Egentlig likte jeg det ikke. Så begynte han og kle av meg og kle av seg. Første jeg tenkte er "Hva faen er det han driver med?!", før jeg skjønte hva han gjorde. Han ville ha sex med meg. Jeg ville ikke ha sex med han, men jeg klarte ikke å dy meg. Jeg klarte ikke å si nei. Jeg ville jo ha han, så jeg kunne jo ikke si nei. Hva ville han gjort om jeg hadde sagt ned? Ville han vært utro? Jeg vet ikke.

Han hadde ikke med kondom, og jeg hadde ikke med, for jeg visste jo ikke at vi skulle ha oss. Så vi hadde sex uten kondom da. Han kom. Han spruta inni meg. Jeg tenkte ikke da. Jeg klarte ikke å tenke da. Jeg ville jo egentlig ikke ha sex med han, jeg synes det var for tidlig. Vi hadde ikke vært sammen en uke en gang. Vi ble ferdige, og vi klinte. Plutselig ringer pappa, og Erik sier at jeg ikke skulle ta telefonen, for han ville ikke at jeg skulle hjem. Jeg tok telefonen, og pappa spurte hvor jeg var. Jeg sa hvor jeg var, og pappa sier at han kommer om fem minutter. Erik ble dritsur på meg, og slo meg. Ikke så veldig hardt, men det var hardt nok. Han sa at vi kunne stikke, så får jeg ikke dratt hjem. Jeg ville jo hjem, jeg ville ikke være der med Erik. Da pappa kom, så skulle jeg sette meg inn i bilen, og Erik ville kysse meg. Jeg ville ikke kysse han, men jeg gjorde det alikevel. Jeg satte meg inn i bilen, og kom meg hjem. Rett før jeg la meg, ringte Erik. Han spurte hva jeg syntes, og så feig som jeg var så sa jeg "Det var deilig". Hva tenkte jeg med da? Vi avtalte at han skulle komme til meg på torsdagen, også skulle han ta med kondom da. "Yessda", tenkte jeg.

Torsdagen kom, og vi hadde oss. Han sa at han elsket meg mer enn det han noen ganger hadde elsket noen andre. Jeg svarte tilbake at jeg elsket han også, selvom jeg egentlig ikke gjorde det. Han hadde glemt kondomen da, selvfølgeig. Helt ærlig, så tror jeg at han ikke ville ta med. Jeg hadde ingen jeg heller. Så vi hadde oss uten kondom. Han kom, og spruta igjen. Vi så på film, kysset og klinte og alt. Så ringte de fra institusjonen og sa at han ble henta om 30 minutter, så ville han ha sex med meg igjen, jeg sa at jeg ikke ville, men han tvingte meg. Vi hadde fortsatt ikke kondom. Han kom, igjen. Så roper mamma på meg og sier at han er blitt henta, og han ville ha hade kyss. Han fikk det, og jeg gikk opp og la meg til å sove. Jeg var trøtt, men jeg klarte ikke å sove. Eneste jeg gjorde var å gråte. Gråte over det som hadde skjedd. Dagen etter fikk jeg vite at han hadde ligget med dama til kompisen min, som var venninna mi. Jeg slo opp med en gang, og vi rakk og være sammen to uker. Jeg gråt og gråt og gråt i strekk i flere dager.


Så noen uker etter dette så merket jeg at jeg ikke hadde fått mensen, og fikk ei venninne til å kjøpe graviditetstest til meg, og den viste negativ. Så venta jeg ei uke til, og ingen tegn til mensen var der. Jeg kjøpte graviditetstest selv, og den viste positiv. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, og tok bilde av den, sendte melding til pappa med bildet, og sa at jeg var gravid. Pappa sa det til mamma, og begge to ble sure, de spurte om det var Erik eller han andre. Jeg sa det var Erik, og pappa ble dritsur. Mamma spurte hva jeg ville, og jeg som egentlig ikke har hjerte til å ta abort, sa at jeg ville beholde. Vi dro til legen, for å sjekke om det stemte, og ja. Jeg var gravid. Jeg tok abort, og jeg kjenner at jeg angrer kjempe masse på at jeg tok abort. I dag hadde jeg faktisk kunne vært mamma til en/ei på ca. 1 måned! Tenk på det. Hadde hatt termin 13. mars 2012.

Bare så det er sagt, dette barnet var på ingen måte ønsket, men ønsket fra jeg fikk vite at jeg var gravid. Synd jeg tok det valget jeg tok! Dette er noe som sliter på meg enda, men jeg klarer å skjule det. Det er kun bestevenninna mi, moren min, faren min og kjæresten til storebroren min som vet om dette. Ingen andre. Og det skal heller ikke blir flere som vet om dette..

Det jeg ville si var, ikke bli sammen med en du vet at har vært utro med mange. En gang utro, alltid utro!!

- Silje, 14 år

Vil du dele din historie? Les her

25.mai 2003 dro jeg og mamma til parkeringsplassen utenfor sykehuset. Det var veldig varmt denne dagen. Solen skinte og jeg husket jeg hadde på meg prinsessekjolen min som mamma hadde kjøpt en stund før. Jeg elsket den kjolen. Den var bare så fin og jeg følte meg kjempe bra i den. Dere kan tenke dere å få en så fin og dyr kjole som 7-åring. Familien min var veldig fattig liksom, så dette var veldig stort for meg!

Der stod han mannen som jeg hverken visste hvem var eller hadde sett før. Han så litt skummel ut. Bak han stod en liten gutt som jeg antok måtte være sønnen hans. Gutten var litt eldre enn meg, tynn med krøllete afrohår. Han så litt redd og usikker ut. Bortenfor sto hun damen som mamma hadde fortalt meg at fra nå av var moren min. Jeg hadde truffet henne en gang før da hun kom på besøk til oss. Hun virket snill.

Jeg husker at onkel gav meg penger og en klem idèet han sa '' God bless you''. Mamma klemte meg like etter og sa hun kom til å savne meg kjempe mye, men at jeg ikke måtte bekymre meg for henne og resten av familien. De kom like etter, jeg skulle snart få se dem igjen. Rett etter satt vi oss i den store bilen og jeg vinket adjø til alle slektningene mine. Jeg hadde en dårlig følelse inni meg.

Der og da surret alle slags tanker rundt omkring i hodet på meg. Men mamma hadde lovet en ting som var sikkert; vi skulle snart møtes igjen, så jeg var ikke redd liksom. Dette hadde vi snakket om mange ganger i flere uker nå. Jeg hadde ingenting å bekymre meg for.

Dagene gikk og vi kjørte og kjørte i den caravellen; jeg, ''mamma'' , ''bror'' og ''pappa''. Plutselig spurte jeg ''mamma'' om hun fortsatt hadde pengene mine, men neeeida de hadde hun brukt på mat til alle sammen. Jeg husket hvor sint jeg var da hun sa det.

Historien er fra http://lauriiee.blogg.no/

Vil du dele din historie? Les her

Det startet i 6.klasse. Jeg ble utestengt fra vennegjengen. Jeg hadde dager hvor jeg var glad bare fordi de snakket og lo litt med meg, men de fleste dagene var som bunnen i bøtta. Hadde mange møter med lærerne på skolen; jeg, foreldre og jentene det gjaldt.

I 8.klasse ble det litt bedre. Det kom nye folk jeg kunne forholde meg til, men de fra barneskolen var óg der. Jeg hadde fremdeles mye dritt inni meg som jeg følte jeg måtte få ut, så jeg var veldig frekk imot klassevennene mine og lærerne, og forholdet mellom meg og mamma ble dårligere og dårligere. Men ikke alt var negativt, for på toppen av det hele så fikk jeg faktisk min første bestevenn.



9.klasse ble et gullår. Jeg fikk min første kjæreste, og ble for første gang likt av mange, jeg hadde rett og slett blitt en av de populære. Alt holdt til slutten av skoleåret da jeg fikk mer og mer lyst til å prøve ut nye ting.

Bestevenninna mi holdt på med en gutt, trodde hun. Egentlig så lurte han henne trill rundt, latet som han likte henne og hele pakka. Etter en stund så tok han mer og mer kontakt med meg, og klarte å lure meg på samme måte. Bestevenninna mi fant det ut og ble svært skuffet (forståelig), og hun ville ikke ha mer med meg å gjøre. Hun fant seg nye bestevenner, og selvsakt måtte det bli en av de som hadde mobbet meg mest på barneskolen.



Tapet over bestevenninna mi ble så stort at jeg bare hadde lyst til å dø den sommeren. Til og med, så prøvde jeg. Jeg satte en stor dose med insulin før jeg la meg, i håp om at jeg ikke våknet neste morgen. Dette gjentok seg flere ganger. Jeg kan vel egentlig takke en sjelevenn som bodde i Trondheim, for at jeg fortsatt er i live. Jeg hadde ingen, bortsetfra henne.

Etter en sommer uten x-bestevenninna mi, var jeg ødelagt. Jeg slet med konsentrasjonen, fordi hun var den eneste jeg tenkte på. Jeg begynte å føle meg tykk, jeg slo meg selv i magen og andre steder, ofte. Heldigvis hadde jeg bestekompisen min og en ny god venninne, og noen måneder av tiende gikk egentlig ganske greit. Uheldigvis raste det ut igjen da bestekompisen min fortalte at han hadde sterke følelser for meg, og hadde hatt det lenge. Etter en stund fikk jeg også følelser for han, men så gikk han lei og gikk videre i livet. Han fant seg en annen jente, og vi snakket ikke sammen på lenge. Jeg var knust.

Etter alt dette så sliter jeg nå med depresjoner, selvmordstanker og sosialangst. Ting har blitt bedre, men jeg tenker fremdeles på ting jeg kunne gjort annerledes, og ting som ikke hadde trengt å skje.

Vil du dele din historie? Les her

Etter innlegget Therese skrev (http://zoq.blogg.no/1334434541_min_historie.html), fikk vi mange meldinger på blogg.no om hvordan de selv kunne greie å være ærlig imot leserne og ikke minst sine egne venner. Vi skjønner godt at det er vanskelig å være ærlig, men at det likevel er godt å få det ut. Om du vil dele din historie med andre, men ikke tørr å gjøre det selv, så kan vi dele den for deg anonymt! Send oss en melding på blogg.no eller en mail (zoqblogg@hotmail.com). Det kan være alt fra opplevelser fra barndommen, knuste hjerter og brudd i vennskap, en du har mistet, eller en pinlig opplevelse på byen. Tycks?