Har skrevet et innlegg om det tidligere (her), men noen spurte om jeg kunne fortelle ting som hvor ofte vi møtes og hva vi gjør. For dere som ikke har fulgt bloggen, så er jeg i et forhold med Espen. Vi har vært sammen i litt over et år nå. Han bor 9 timers kjøring unna meg, utenfor Brønnøysund. Jeg bor utenfor Molde.
Jeg skrev i det forrige innlegget at det blir det man selv gjør det til. Ingen av oss tjener penger nok til å betale flybiletter selv, så det blir mye sparing. Vi møtes omtrent en gang i måneden, faktisk. Vi var sammen hele sommerferien, så møttes vi i høstferien, og så kom han helga som var. Det var faktisk ikke planlagt. Neste gang vi møtes er 26.desember. Mange vil si at det alt for skjeldent til å være kjærester, men for oss så er det faktisk oftere enn vi hadde ventet. Og om alt går bra, så skal han komme flyttende hit til sommeren.
De gangene Espen har vært her, så har vi vært veldig mye i byen, og en del på fjellet. Vi har også vært noen turer på kino, men det har vært sammen med lillebroren min. Hos han pleier vi å gå turer og være ute med båten å fiske.
I sommer var vi på ferie sammen. Trollstigen, Geiranger, Tusenfryd, Oslo, Ullevål universitetssykehus (les her), Kiel-båten og Kiel. Vi var også en del på fjellet og å badet. Vil si at vi brukte minimalt med tid inne, utenom den uka jeg var ekstremt dårlig.
Poenget er at: Selv om det frister mest å sitte inne i sofaen, under et pledd, se film og tilbringe tiden sammen på den måten, er det mye bedre å være ute å finne på ting så man har noe å snakke om når man ikke er sammen.
Jeg vil si at det fungerer overraskende bra mellom meg og Espen. Vi har det kjempemoro når vi møtes, og det er jo en del moro på skype også da! Jeg ser bare sykt frem til sommeren, om alt går som det skal, som sakt.
Espen dro med flyet for to timer siden. Litt over en måned til vi sees igjen. Jeg dør innvendig. Det dummeste jeg gjør nå, er å se på bilder av oss. Jeg vet det så godt, men så gjør jeg det om og om igjen. Hater virkelig ventetiden fra vi drar fra hverandre, til vi møtes igjen. Denne gangen; 37 dager! Jeg savner kjæresten min allerede!
Skal deppe sammen med leksene mine nå. Vi snakkes.
Fikk telefon fra Espen for en stund siden. HAN KOMMER PÅ TORSDAG! Det er en stund siden jeg har sett han nå, så det blir utrolig godt å se han igjen. Har desidert verdens herligste kjæreste, som kommer med søte overraskelser. Avstanden blir ikke det største problemet når man møtes så ofte som vi gjør.
En annen ting er at Heidi har sluttet her på bloggen. Håper hun kommer fort tilbake! Jeg vet dere er enige.
I dag har jeg og Espen vært sammen i étt år! Følelsen jeg har i dag kan virkelig ikke beskrives med ord. Har på følelsen av at forholdet bare går oppover, og at vi kommer til å være sammen veldig, veldig lenge!
Det er en stund til vi ser hverandre igjen, desverre. Han kommer ikke før 26.desember, og blir her til 2.januar. Gjett hvem som gleder seg; Jeg!
I dag er det 9 måneder siden jeg og Espen ble sammen. Det er helt utrolig hvor fort tiden har gått, og hvor mye vi har opplevd sammen.
Vel.. Jeg og Espen bor veldig langt unna hverandre, så vi kan bare møtes i feriene og eventuelle langhelger. Det er trist at vi bor så langt unna hverandre, men for å se positivt på det så har man det mye morsommere når man først er sammen. I dag så har vi tenkt å ta båten til Brønnøysund for å dra på date. Vil dele noen av de beste minnene våre, med dere!
Første gangen vi møttes.
Første gangen jeg var på Vega og besøkte han.
Første gangen han møtte småsøskena mine, og familien min generelt.
Da jeg var hos han på 17.mai, og vi dro ut med båten og så sel.
Trollstigen.
Tusenfryd.
Da vi campet på Ullevål sykehus fordi lillebroren hans ble innlagt da vi var på ferie.
Holmenkollen.
Frognerparken / Vigelandsparken.
Operataket, før vi reiste på Kielferga.
Kielferga.
Fjellturene.
Og for ikke å glemme da vi tok med lillebror på kino! Åh, lillebror er alltid like glad når Espen kommer på besøk.
Elsker deg, Espen Valsjø♥
Har du kjæreste? Hvor lenge har dere vært sammen? - Therese Anti
Denne filmen laget jeg til Espen da vi hadde vært sammen i ca 4 måneder, og jeg mener fremdeles alt som står. I dag har vi vært sammen i 7 måneder, og det har vært de sju beste månedene i livet mitt. Nå gleder jeg meg bare sykt til sommerferien, for da får jeg tilbringe nesten to måneder sammen med han.
Espen er virkelig den type gutt enhver jente fortjener å ha. Han er ikke bare en kjæreste for meg, men også en av mine aller beste venner. Han stiller alltid opp om det er noe, og har alltid trøstende ord. Jeg elsker måten han behandler meg på! Han er seriøst perfekt! Hadde alle bare forstått hvor god han er. Skulle ønske vi bodde litt nermere, men heldigvis er ikke avstanden det største problemet. Vi sees ganske ofte i forhold til avstanden.
Har du kjæreste? Hvor lenge har dere vært sammen? - Therese Anti
Som de fleste vet, så er jeg i et avstandsforhold. Mange tror og mener at det ikke er ekte kjærlighet i seg selv, men jeg kan på en helt ærlig måte motbevise det.
Følelsen av å få søte meldinger. Snakke lenge på skype. Sovne på skype. Lange telefonsamtaler. Nedtellingen. Spenningen. Magien. Han og jeg. Følelsen av å vente på kjæresten på flyplassen, med titusen sommerfugler i magen. Følelsen av å kunne holde rundt han igjen. Kysse. Klemme. Spise sammen. Sove sammen. Skape nye minner. Møte familiene til hverandre. Mye latter. Koselige kvelder. Det tyngste av alt er å si hade, men da starter det hele på nytt igjen. Søte meldinger. Lange telefonsamtaler. Nedtelling og magi.
Det er hva man selv gjør det til, det har jeg erfart. Et avstandsforhold kan absolutt være like sterkt som andre forhold. Jeg har et herlig liv.
Skyper med kjæresten, og jeg kan lett si at jeg sliter med å holde tårene inne. Savner han så utrolig mye. Det er lenge siden jeg har sett han, og det er vanvittig lenge til jeg får se han igjen. Sommerferien! Ca 56-57 dager igjen. Er utrolig stolt over meg selv, om jeg greier meg så lenge uten han. Vurderer å begynne nedtelling i hvert innlegg, siden jeg gleder meg sånn, men kanskje jeg skal spare dere for det? Gotta go, skal savne Espen videre. Se, jeg hadde nettopp snøbasket han.
Bor du langt unna kjæresten din? Gleder du deg til noe? Therese Anti
Jeg fikk en kommentar på et innlegg der det sto "Blir ikke Espen redd, sjalu eller lei seg når du bare henger med gutter etter skoletid og i helgene? Dere bor på så langt unna hverandre, og det er vanskelig å vite hva som skjer 'på den andre siden' liksom."
Jeg skjønner utrolig godt at det er et spørsmål som mange stiller seg, siden vi bor utrolig langt unna hverandre. Det er ikke noe å legge skjul på at den sjalusien har vært veldig sterk, mange ganger. Det er ikke bare han som har vært sjalu, men også jeg. Vi har hatt en del problemer, siden mange har blandet seg inn og spredd rykter kun for å ødelegge. Jeg og Espen har snakket en del om det, og jeg tror han vet at jeg ikke ville sviktet han på den måten. Vi elsker hverandre utrolig høyt. I tillegg er 80% av guttevennene mine homofile, så jeg tror liksom ikke det blir noe imellom oss.
Sjalusien er ikke noe problem lengre. Vi stoler på hverandre, og det er veldig veldig viktig!
Jeg har fått en del spørsmål om jeg kan skrive et innlegg om hvordan det er å være i et avstandsforhold. Stoler man på hverandre? Blir sjalusien sterkere? Hva gjør man når man treffes? Savner man hverandre? Osv. Tenkte kanskje jeg skulle gi dere et svar på det nå.
Forholdet mellom meg og Espen går vel egentlig som en dans på roser. Vi sees egentlig ganske ofte til å bo så langt unna hverandre. Jeg bor utenfor Molde og han bor på ei øy utenfor Brønnøysund. Man tar seg gjerne godt nytte av ferier, og besøker hverandre så ofte som man kan.
Jeg og Espen snakker sammen så og si 24/7. Jeg stoler på han fullt og helt, men jeg vet at det kan være en utfordring for andre. Det å ikke vite hva kjæresten sin gjør når han er ute, er ikke en enkel følelse, og ofte så tror man kanskje de verste tankene. Sjalusi er ofte en stor del av et avstandsforhold, mye på grunn av at man ikke vet hva kjæresten gjør. Heldigvis er det ikke sånn imellom meg og Espen.
♥Snakk sammen så ofte som mulig, men ikke glem at man har et liv og venner på hver sin side. Videochat er utrolig genialt! Jeg og Espen videochatter så ofte det lar seg gjøre.
♥Finn noe å snakke om når dere først snakker, ikke bare si sånne kjærlighetsbaserte ting, men snakk om hverdagslige ting som skole og jobb, eller hva du skal gjøre den uka. Vær også en god venn av kjæresten din, når dere bor så langt unna.
♥Stol på hverandre. Når man har et avstandsforhold så har ofte folk irundt en stor del å si. Folkene irundt har også en stor sjangse til å bli hørt. Før du eventuelt blir skuffet over hva kjæresten din har sakt / gjort, så snakk med h#n om hva som var ment med det, eller om det i det heletatt har skjedd! Har hatt mange slike problemer, men man lærer av feil.
Tillit er viktig. Usikkerhet kan drepe de sikreste forhold.
♥Bestill biletter eller planlegg reise tidligst mulig, helst rett etter du / h#n kommer hjem igjen. Alle vet at det er godt å se frem til noe man virkelig ønsker seg, når savnet er stort.
♥Vær åpen med hverandre. Det hjelper ikke å si at du har det bra, om du savner kjæresten din så mye at du ikke kan konsentrere deg. Snakk sammen, finn fram til en god løsning sammen. Det hjelper ofte å dele problemene sine med den det gjelder.
♥Nyt tiden sammen. Ikke bare sitt der å se på hverandre, gå ut i verden og skap minner sammen! Gode minner er ofte godt å se tilbake på når man savner hverandre.
Synes det er litt vanskelig å skrive om det, når jeg ikke har vært borti så mange utfordringer med forholdet selv. Tilføy gjerne om du selv har erfaringer!
Kjære dere fantastiske mennesker! Ikke skrem dere selv med at avstanden er for stor! Kjærlighet er kjærlighet, uansett hva! <3
Har du vært i, eller er du i et avstandsforhold nå? Therese Anti
Therese Anti, 15 år. Har vært i avstandsforhold i snart et og et halvt år, og skal snart flytte sammen med kjæresten! På bloggen min kommer du til å lese om min hverdag, avstandsforholdet mitt og andre ting som faller meg inn. Har du ikke noe fint å kommentere, så la vær! :)
I dag har jeg og Espen vært sammen i étt år! Følelsen jeg har i dag kan virkelig ikke beskrives med ord. Har på følelsen av at forholdet bare går oppover, og at vi kommer til å være sammen veldig, veldig lenge! 
